Håndarbeid i det grønne ved Stamerhuset

Stamerhuset fotografert av Knud Knudsen, her utsnitt der vi ser fire kvinner som driver med håndarbeid. KK Knudsen, UiB.

Fotograf Knud Knudsen tok minst to ganger turen til Storetveit for å forevige det flotte lyststedet som i 1860 ble oppført på bruk 14 på Storetveit. Knudsens to bilder av Stamerhuset på Marcus, billedsamlingen til Universitetsbiblioteket i Bergen, er tatt på avstand. Man legger derfor ikke umiddelbart merke til at det på det eldste bildet er fire kvinner. Vi har tatt et utsnitt og ser tre som sitter og ser ut til å være opptatt med håndarbeid, mens en står ved siden av. Mest sannsynlig er de fire fru Mette Stamer, født Wibye og hennes tre ugifte døtre, Didriche, Johanne og Aadel.

Ubeskåret bilde av Stamerhuset med hagen. Foto Knud Knudsen, KK Klassisk samling, UiB.

På bildet over er det ikke blomster i vinduene. Kanskje det er tatt før familien flyttet permanent fra Bergen sentrum til Storetveit. På det nyeste bildet (under) er det flott beplantning i hagen, lindealleen er blitt større og i vinduspostene er det blomster.

Opprinnelig hovedbygning på Storetveit

Stamerhuset, med fantastisk utsikt over Nordåsvannet, har adresse Rieber-Mohns vei 18 og var opprinnelig hovedbygningen på søndre del av Storetveit gård, bruk 27, som Johan Stamer kjøpte av Ditmar Holm i 1858 for 4500 spesidaler. Huset ble oppført i 1860 og er kvadratisk, 14 x 14 meter.

Annonser i bergenspressen fra 1830-tallet forteller at Johan Stamer drev en omfattende handelsvirksomhet som gjorde det mulig å kjøpe gården på Storetveit. Den eldste annonsen til «Joh. Stamer» er fra mai 1834. Da tilbød han den bekjente gode «Trondhjems Brændeviin». Den kunne erholdes til kjøbs hos «Joh. Stamer, boende paa Smedsalmindingen».   Siden averterte han blant annet «en smuk Bjørnehud tjenlig til Kanefælle». Blant de siste annonsene var i mai 1870, ett år før han døde, for «nogle gode kjøre- og en del gaardsredskaber» til salgs på gaarden Store-Tvedt.

Johan Stamer var født 10. oktober 1795 og ble konfirmert i Korskirken i 1813. Ifølge folketellingen for Bergen for 1865 bodde kjøpmann Johan Stamer (71) sammen med sin kone Mette Stamer, født Wibye (54) og tre ugifte døtre, Didriche (32), Johanne (25) og Aadel (22). En tjenestepike og en tjenestedreng var også blant beboerne. Datteren Mette Wibye Stamer hadde giftet seg i 1859.

Stamerhuset og hage med rik beplantning. Foto Atelier K Knudsen, KK-ymse, UiB.

Tre ugifte døtre hjelper moren

Da Stamer kjøpte eiendommen på Storetveit av Ditmar Holm i 1858, var han 63 år. Folketellingen for 1865 forteller altså at familien bor i Bergen. 2. juni 1871 døde Johan Stamer, 75 år gammelDet er derfor først ved neste folketelling, i 1875, familien har adresse Storetveit. Da hjelper de tre ugifte døtrene Didrikke, Johanne og Aadel moren, som er rentenist og gårdeierske. Gården er forpaktet til Simon Madsen. Han er gift med Ingeborg Olsdatter. De har til sammen åtte barn som hjelper foreldrene på gården. I tillegg har de en kjøkkenpike og en budeie.

Mette Wibye Stamer dør 28. desember 1900, 89 år gammel, og blir begravet sammen med mannen på Midttun kirkegård.

I folketellingen for 1912 er Johanne Stamers adresse Grønnevoldsgate, «3. kvistetage». Hun er ugift rentenistinde. I 1922 bor Johanne i Rich. Nordraaks gate. 3. februar 1925 dør Johanne, 83 år gammel. Søsteren Aadel døde i Kristiania i 1912. Siste treff på søsteren Didrikke er på avisenes oversikt over formuer i 1901.

Dette bildet av Stamerhuset tok Olai Schumann Olsen mellom 1918 og 1930. Olai Schumann Olsens samling, UiB.

Deler av huset fredet i 1924

Etter Stamers død solgte enken, Mette Stamer, i årene 1881-92 ti parseller.  Eieren av Storetveit gård, Conrad Mohr, kjøpte hovedbruket av Mette Stamer i 1896 for 70 000 kroner. Under første verdenskrig ble vestre (bakre) del av bygningen utvidet. Hagestuen og hjørnestuen mot nordøst ble fredet i 1924.Huset

– Min far kjøpte eiendommen en aften han var i selskap sammen med en slektning av fru Stamer, som da fortalte ham at fru Stamer ønsket å selge. Neste dag ble kjøpet ordnet for en pris av ca. 70 000 kr. Noen dager senere angret han på handelen, men så kom hans venn brukseier Chr. Irgens, som hadde hørt om kjøpet, og bad om å få gå halvt. Da forstod han at det var en god forretning og beholdt det hele, skriver Wilhelm Mohr i sin bok «Mine livserindringer» (1969).

Kun Conrad Mohr fikk gå gjennom fru Stamers hage

Gamle fru Stamer var 80 år da hun solgte, med rett til å bli boende i Stamerhuset til hun døde. Hun ble 89 år. – Hun var en meget bestemt og myndig dame, og satte som betingelse at kun min far skulle få lov til å gå gjennom hennes hage til Stupet (Conrad Mohrs bolig). Min mor og vi andre fikk ikke lov, skriver Wilhelm Mohr.

Stamerhuset var opprinnelig hovedhuset på Storetveit. – Dessverre ombygget, de mange småhusene og pakterboligen er revet, men fremdeles er det et koselig og vakkert sted, skrev Wilhelm Mohr i «Mine livserindringer».

Eiendommen har hatt flere eiere i senere år. Siste eiendomsoverdragelse skjedde i 2020, da Tryllefløyten Steinerbarnehage Sa kjøpte huset av Friskolefondet for (12) 13 Årig.

Fikk vei oppkalt etter seg

Stamerhuset har også gitt navn til en vei i området: Stamerbakken går fra Statsminister Michelsens vei til Rieber-Mohns vei. Den fikk sitt navn i 1952.

 

Bli den første til å kommentere om "Håndarbeid i det grønne ved Stamerhuset"

Kommentarer

Din epost vil ikke bli publisert.


*