Christian Michelsen og Christian Andreas Irgens hadde mye felles

Utenfor Villa Nyhaugen i Nyhaugåsen 23. Blant gjenkjente personer er Ole Irgens, Christine Marie Irgens og Harald Irgens. Bildet ligger på BS-samlingen, UiB. "Fotografi skapt av Ole Irgens" står det i tilknytning til bildet.

Gamlehaugen og Christian Michelsen er blitt behørig feiret i år. På nabogården i nord, Nyhaugen, hadde Michelsens navnebror, den kjente forretningsmannen og politikeren Christian Andreas Irgens, kjøpt hovedbruket og fått bygget seg hus i Nyhaugåsen et tiår før Michelsen overtok Gamlehaugen. Begge var ordførere i Bergen og stortingsrepresentanter, først for Bergen, senere for Søndre Bergenhus amt. Men Irgens er ikke blant dem dagens skolebarn får høre om. Han var ansett som en dyktig forretningsmann, arbeidsom, veltalende, rolig og sindig som fikk et godt ettermæle.

Christian Andreas Irgens ble født i Bergen 6. juli 1833, 24 år før Christian Michelsen. Foreldrene var repslager Johan Daniel Stub Irgens og Susanne Cathrine Møller. Etter realskole i Bergen reiste han til sjøs og var sjømann fra han var 15 til 21 år, de siste årene som styrmann. Han startet da i farens reperbane Chr. Irgens Sønner Repslageri i Dreggen, som han overtok da han var 27 år i 1860. I 1875 opprettet Irgens og Engelbreckt Christen Bruun Bergens Traad & Drev-Fabrik på en eiendom Bruun hadde forpaktet av Bergen kommune på Møllendal.  Her ble det tilvirket fiskegarnstråd og skipsdrev. Reperbanen i Dreggen ble drevet av familien til den ble ødelagt ved eksplosjonsulykken i 1944. I 1878 kjøpte Irgens Bjørsvik Mølle i Osterfjorden og i 1891 Bjørsvik Melforretning, som ble en av de største melprodusentene i distriktet.

Christian Andreas Irgens, håndverksborger. Fra boken Bedre frem Bergen, Bergens næringsliv 1845 – 1995.

Stortingsrepresentant

Christian Irgens hadde innsikt og arbeidskraft og var for sin tid på mange områder. Han var 1. varamann til Stortinget fra Bergen i 1874-76 og møtte på Stortinget fra 3. mai 1875. I denne perioden gjorde han seg bemerket for sitt arbeid for Vossebanen. I 1876 møtte han istedenfor Ivar Geelmeyden (rektor ved Bergen katedralskole), som var syk og døde. Disse årene var han med i kirkekomiteen. I perioden 1895-97 var han første tingmann fra Søndre Bergenhus amt. Da var han først med i sosialkomiteen, senere av næringskomiteen.

Irgens var i likhet med Michelsen ordfører i Bergen; Irgens 1880-81, Michelsen 1892-93 og en tid i perioden 1895-98, men de hørte til forskjellige partier. Irgens var uavhengig representant i sin første periode på Stortinget (1874-76), men representerte Høyre om lag 20 år senere (1895-97). Michelsen hørte til den moderate delen av Venstre (1892-94), men stilte for Samlingspartiet da han ble valgt inn for perioden 1904-06.

Irgens hadde mange tillitsverv, bl.a. var med i hovedstyret for Sjømannsmissionen, medlem av styret i Bergens Sparebank, representant i Selskapet for norske fiskeriers fremme og styremedlem i Bergens brandforsikringsselskap. Han var ridder av St. Olavs orden og fikk i 1901 Kongens fortjenstmedalje i gull.

Villa Nyhaugen, Nyhaugåsen 23, fotografert av Atelier KK mellom 1900 og 1910. Nyere KK samling, UiB.

Kjøpte bruket fra dødsbo

I 1883 åpnet Vossebanen via Kronstad, Minde og Fjøsanger. Dette ga rask transport til og fra byen, og mange fant det attraktivt å flytte på landet, til landlig idyll og lavere skatt.

Fjøsanger og Nyhaugen hadde hatt samme eier til 1809 da Albert Henrik Krohn overtok Nyhaugen og Grønnestølen. Gerhard Krohn overtok i 1841 og fikk dyrket opp mye av utmarken. I 1849 paktet han bort «Evensens Minde», og syv år etter solgte han Minde (bruk 2) til Nils Nilsen Nøttveit. I 1889 fikk Christian Irgens skjøte på bruk 1 for 40 000 kroner fra dødsboet etter Gerhard Krohn. Bruket ble delt opp, og Irgens valgte seg en flott tomt der han fikk bygget en staselig villa i Nyhaugåsen 23, kalt Villa Nyhaugen, oppført av den kjente byggmester og arkitekt Hans Heinrich Jess.

Først ni år senere kjøpte Christian Michelsen hovedbruket på gården Gamlehaugen.

Bygget om Villa Nyhaugen

På 1950-tallet solgte Irgens-familien Villa Nyhaugen til ingeniør Bjarne Høstmark. Han bygde eksteriøret fullstendig om, men beholdt det meste av interiørene i 1. etasje.

Dette bildet av fire små barn er tatt utenfor Villa Nyhaugen i 1903. Barna må være født ca. 1895 til 1900. Det er ingen som har vært inne på BS-samlingen til Universitetsbiblioteket i Bergen og lagt til navn, men det kan være noen i den store familien til Christian Andreas Irgens. BS-samlingen, UiB.

Folketellinger

Vi tar med to folketellinger i tilknytning til Villa Nyhaugen:

I 1891, to år etter innflytting i Villa Nyhaugen, er det folketelling. Det er en stor familie som er bosatt i huset som er registrert under tellingskrets 8, Fjøsanger og Sæledalen: Christian Andreas Irgens og konen Sally Camilla bor sammen med barna Johan Daniel Stub Irgens, Larentz Wesenberg Irgens, Kristen Dverhagen Irgens (besøkende), Ingeborg Marie Irgens, Johan Adolf Irgens (sønn, besøkende), Esther Marie Irgens, Halfdan Irgens, Ole Irgens, Sigurd Irgens og Thorvald Irgens samt fire tjenesteytende.

Ved folketellingen i 1920 bor sønnen, Johan Daniel Stub Irgens, oppkalt etter sin farfar, i Villa Nyhaugen. Han er «fabrikkeier. Eier og driver reperbane og repslageri i Bergen». Her bor også hans kone, Laura Elisa Irgens, begge født i 1861, og fem tjenestefolk, en dansk gårdsbestyrer, en husmor og tre «innepiker».

Enkel annonse for en mann som satte dype spor etter seg. Dødsannonsen for Chr. Irgens i Bergens Tidende 15. april 1915.

Fikk elleve barn

Mens Christian Michelsen hadde to barn som ikke fikk arvinger, fikk Christian Andreas Irgens hele elleve barn, først fire med Ingeborg Marie Wesenberg (1836-1866), deretter syv med Sally Camilla Jahnsen (1846-1913). Christian Andreas Irgens overlevde også sin andre kone. Han døde 10. april 1915, 81 år gammel. Han er gravlagt på familien Irgens sitt familiegravsted på Møllendal. Broren Harald Irgens, som var skipsreder, døde uken før Christian.

Broren Ole fikk vei oppkalt etter seg

I motsetning til Christian Michelsen, som har fått to veier i Bergen oppkalt etter seg, har det ikke skjedd med Christian Irgens. Det har derimot broren Ole (1829-1906), som var skolemann, teolog, bystyrepolitiker og stortingsrepresentant. Også han fikk utmerkelsen ridder av St. Olavs orden. Ole Irgens var en av hovedmennene bak anleggelsen av Fjellveien og har fått hedersbetegnelsen «Fjellveiens far». Ole Irens’ vei, fra Fjellveien til Skansemyrveien, fikk sitt navn i 1932.

Bli den første til å kommentere om "Christian Michelsen og Christian Andreas Irgens hadde mye felles"

Kommentarer

Din epost vil ikke bli publisert.


*