Kartet er fra 1868, bildene er fra 1870 eller 1871. Idylliske Kalvedalen lokket fotograf Knud Knudsen til å ta turen fra Bergen sentrum til det naturskjønne området mellom Fløen og gårdene Møllendal og Årstad. I dag er det en smal sak å ta frem mobilen og knipse et bilde samme sted. Fotograf Knudsen måtte ha tanke for mer enn motivet. Han benyttet nemlig våtplate-negativ. Dette var glassplatenegativer som ble preparert og fremkalt av fotografen under opptakssituasjonen, dvs. fotografen måtte ha med mørkeromsutstyr ut i felt. Knud Knudsen kunne returnere til byen i forvissning om at han hadde tatt et par flotte bilder, både teknisk og motivmessig, som kan sees 155 år senere. Det er 50 meters stigning fra nederst i Kalfaret til Svartediksveien 7, dagens adresse på våningshuset til Kalvedalen gård som fortsatt står.
Veien over Kalfaret ble en av promenadeveiene for Bergens befolkning, og Knud Knudsen benyttet ofte anledningen til å forevige mennesker, bygninger og landskap i det naturskjønne området. Veien over Fløen kom allerede i 1809, mens den øvre veien til Kalvedalen ble opprustet først i 1860.
Utsnitt av bergenskart fra 1868. Over Kalfaret gikk det to veier, en over Fløen og derfra til Møllendal eller Årstad, og en øvre vei som førte til Bellevue, Starefossen og Kalvedalen. Herfra gikk postruten videre gjennom den vakre, men farlige Hardbakkedalen.
«Parti av Kalvedalen ved Bergen». Foto Knud Knudsen 1870 eller 1871. KK klassisk samling, UiB.
Ny vei
Veien sørover fra Bergen sentrum oppover Kalfaret mot Landås gikk i 1858 til F. Schumanns eiendom. Da bevilget Det Nyttige Selskab 200 spesidaler til forlengelse av «trottoiret» (gammelt ord for fortau) langs Kalfarveien fra F. Schumanns og sørover. Den primitive adkomsten til Kalvedalen ble i 1860 omlagt i en strekning på 275 alen (ca. 170 m). Elvebakken i siktlinje fra Starefossbekken til toppen av bakken hadde fått stigningen redusert fra 1:3 – 4 til 1:7. Den omlagte veien ble kalt Svartediket. Dette var den første bygdeveien nordover fra Årstad. Den ble kalt Kalvedalsveien til ny vei ble anlagt lenger ned i åssiden. Fra 1938 het veien Øvre Kalvedalsvei, mens den i 1967 fikk sitt nåværende navn, Gamle Kalvedalsveien.
Redd for kåte mennesker
Arbeidet kostet 220 spesidaler, men ikke alle var fornøyet med prosjektet. Det var bratte skrenter nedenfor, og man var redd for at vanlige stabbesteiner ville «være udsatte for at styrtes ned af kaate Mennesker». Tre av de som hadde bekostet veiarbeidet søkte Bergen kommune om bidrag til anskaffelse av et jernrekkverk i 166 alens lengde (ca. 100 m). Rekkverket ville koste ca. 144 spesidaler, altså ganske mye i forhold til 220 spesidaler for hele prosjektet.
Borgermester Platou mente at kommunen ikke hadde noen forpliktelse til å yte bidrag til rekkverk. Man måtte vise aktsomhet med utgifter som kunne unngås. Det Nyttige Selskab burde ta på seg kostnadene! Det Nyttige Selskab bevilget 50 spesidaler, Domkirkens og Korskirkens landsogn 20 spesidaler og Bergen kommune de resterende 74 spesidaler, etter livlig diskusjon i formannskapet. Det var nok en fornuftig investering, for det er ganske bratt mellom veien og terrenget
I de følgende årene bevilget kommunen penger til både nye veier og istandsettelse av bestående. Det var borgermester Platou som tok initiativ til de fleste av disse bevilgningene!
Kalfarveien var en flott vei med fortau og allé allerede da Knud Knudsen tok dette bildet i 1865 eller 1866. På 1780-90-tallet ble Kalfarveien opparbeidet og utviklet til en promenadegate. I 1809 ble den forlenget til Fløen og ble en del av promenadeveien Fjæreveien. Men først i 1860 var veien forlenget til Kalvedalen. Dette var den første bygdeveien nordover fra Årstad. KK Klassisk samling, UiB.
Bli den første til å kommentere om "Knud Knudsen tok turen til Kalvedalen for 155 år siden. Lagde ferdige bilder på stedet."