1. oktober vedtok Vestland fylkesting med 52 mot 11 stemmer nedleggelse av trolleybusstilbudet i Bergen innen 2030. Trolleybussen har vært i drift i 68 år etter at den overtok for trikken mellom sentrum og Fridalen.
Klokken 7 søndag morgen 1. desember 1957, et knapt halvår forsinket, kjørte den første trolleybuss i rute på linje 2, Engen – Fridalen. Trolleybussen erstattet trikken, som siden 1912 hadde gått til Haukeland og siden 1924 til Fridalen. I 1958 ble ruten forlenget til Bolstad gård og i 1985 til Birkelundstoppen. I 2021 ble linjen forlenget til Lyngbø, med hybridløsning med batteridrift der det ikke er ledningsnett i sentrum.
Bergen fikk sin første trolleybuss-linje i 1950, linje 5, Møhlenpris – Mulen, da trikkelinjen Møhlenpris – Bryggen ble lagt ned.
Linje 2 åpnet med 12 flunkende nye trolleybusser med en total kapasitet på 1104 passasjerer. Noen uker senere kom ytterligere tre busser, og sporveisstyret hadde fremmet forslag om enda tre busser. Da ville hele 18 trolleybusser trafikkere strekningen mellom Engen og Fridalen.
30-40 mann med erfaring fra linje 5 gikk på opplæringskurs for de nye bussene. En av utfordringene var å få erfaring med de nye bussene, som var mye større.
På den første turen søndag 1. desember 1957 om morgenen var det representanter for Bergens Sporvei som var passasjerer. Fra v. Malvin Torgersen, Per Hammerich, Trygve Zachariassen, Egil Wik, Holger Stenberg, Hjalmar Meyer. Fra h. Edvin P. Hagen, Gunnar Monsen, Rolf Lorentzen, ukjent, Larsen, Foto Atelier KK, Nyere KK-samling, UiB.
Stort sett vellykket premiere
– Litt knirk, men stort sett vellykket trolleypremiere, skrev BT i sitt toppoppslag på 1. side mandag 2. desember 1957. Selv med 8 busser i rute klarte ikke Sporveien å få med alle passasjerene. Flere ganger hoppet bøylene på en av bussene av, og det kunne gå både 15 og 20 minutter mellom hver buss. – En av grunnene til den ujevne trafikken var at folk meget uvillig gikk om bord i dieselbussene som var satt opp for å avhjelpe trafikken. Alle ville prøve trolleybussene, og særlig yngste generasjon var flittige passasjerer, ifølge BT.
To minutters intervall i «storrushet»
I rushtiden var det fire minutter mellom hver buss, i «storrushet», mellom 8.10 og 8.20, bare to minutter. Kjørehastigheten ville bli som for trikken, 16,3 km i timen.
Anlegget på Paddemyren, Mannsverk, var ikke ferdig da trolleybussene startet opp. Det var ikke verkstedkapasitet til flere enn de 12 første vognene.
Stengene hoppet av
Trolleybussen mellom Møhlenpris og Mulen var til stadighet plaget med avsporing av strømavtaker-stengene. Det samme problemet skulle man ikke få på linje 2, håpte man. Bussene her var utstyrt med en fransk-produsert stang der faren for avsporing var så minimal som over hodet mulig. Trolleybussene hadde tre dører, en dobbeltdør bak for påstigning, en på midten og en foran for avstigning. Konduktøren hadde sin faste plass, og sjåføren satt i et eget avlukke.
Helt smertefri start fikk ikke trolleybussene på linje 2. I sentrum hadde man problemer med å passere et innfløkt system av kryssende ledninger i sentrum. Et nyoppsatt penseanlegg ved Beyer voldte en del kluss.
Bli den første til å kommentere om "Trolleybussen fikk dødsstøtet etter 68 års drift"