En vandring i Årstad-bygden for over 200 år siden

I Fløen kom det bymessig bebyggelse tidlig på 1800-tallet. Utsnitt av illustrasjon laget av Jens Peter Lund i 1848. BS samlingen, UiB.

Ved folketellingen i 1801 bodde det 18 000 mennesker i Norges største by, Bergen. I Årstad bodde det bare 291. I 1815 var antallet redusert til 241.

Fra Ulriken ville man mot nord sett tusener av trehus som lå tett i tett, på et område som ikke omfattet Nygård eller Sandviken. I bygden som i 1837 ble Årstad herred, ville man sett marker og nærmere 40 gårdsbruk. De fleste innbyggerne bodde i tilknytning til gårdene.

Hvordan så bebyggelse og landskap ut i Årstad for over 200 år siden, nærmere bestemt i 1817? Boken Topographisk-Statistiske Samlinger, utgitt av Det Kongelige Selskab for Norges Vel, gir svaret.

Her er noen smakebiter fra boken, skrevet i moderne språk:

Bydalen (= Bergensdalen) er en bred dal, som strekker seg fra en bukt, kalt Solheimsviken, og det innenfor samme liggende vann, Store Lungegårdsvann, inntil sør for Tveitevannet eller sognets grenser. På den vestre side støter denne dal til Løvstakken i Birkeland sogn, og på den østre side det høye fjellet Ulriken. Midt i dalen ligger fire vann hvorav på den ene side kalles Store – og Lille Solheimsvann og de sndre Haukelands- og Tveitevann, etter gårdene de ligger ved.

Kronstadneset er et nes som går ut i Lungegårdsvannet og stiger herfra til en liten ås hvor det er fire gårder, med Kronstad som den fornemste.

– Solheimviken en smukt bebygget gård

En heftig strøm går mellom Solheimsviken og Lungegården. Atskillige mennesker har her mistet livet fordi de ikke med behørig forsiktighet har ført sine fortøyer gjennom strømmen.

Solheimsviken er en smukt bebygget gård. Nabogården Ny-Damsgård har vært plaget av kvegsyke. Forfatteren mener å ha lest at grunnen kan være at dyrene har beitet på de våte og sumpige utmarkene mot Haukelands- og Solheimsvannet.

Solheimsbygden full av stein fra fjellet

Solheimsbygden går sørover til Fjøsanger. Området er oppfylt med en mengde steiner som har falt ned fra fjellet. Enkelte steder er det ennå steinurer som ikke er ryddet. Dette godset har tidligere ligget under bispestolen, men ble for to års tid siden ved et makeskifte overlatt til Danckert Krohn som allerede har forbedret atskillig der.

Store Solheim. Her bodde tidligere kun en mann, men nå er plassen oppryddet og bygninger oppført til tre familier, blant annet en anselig bygning til tjeneste for byens folk som vil divertere (= forlyste) seg. Herr baron Holberg mener at dette stedet kunne være det samme Solheim hvor kong Harald Hårfagre store norske konger har oppholdt seg. Forfatteren mener at riktig sted var Seim ved Lygrefjorden.

Slettebakken gård, «en smukk kjøpmannsbygning», ble bygget 1783. Her er den fotografert av Lauritz Bekker Larsen mellom 1900 og 1915. Lauritz Bekker Larsens samling, UiB.

Familien i Kolstien bodde i jordhytte

Lengre oppe i dalen, ovenfor Tveitevannet, ligger gården Slettebakken hvor man finer en smukk kjøpstadsbygning, noe løvskog og en behagelig utsikt over hele dalen inn til byen. På gårdens grunn, nær under fjellet, har en fattig mann ryddet en lite plass kalt Kolstien, av en fotsti som herfra går over fjellet til Sædalen. Denne har i mangel av annet hus latt seg nøye med hytte gravd i jorden, hvor man med sin familie, og undertiden også med en ku og et par småkreaturer, har oppholdt seg, og er derfor blant byens folk betraktet som et vidunder. Imidlertid har han ved sin flid brakt sin lille jord i stand og merkelig forbedret sine vilkår.

Landås, med Landås hovedgård som sentralt element, var et vakkert skue også for 200 år siden. Her er bygget fotografert av Knud Knudsen mellom 1870 og 1880. Bygget 1660 tallet, ferdig utbygget 1810. KK klassisk samling, UiB.

Veier på Landås like gode som i Danmark

Ved den øvre side av dalen, langs ved fjellet Ulriken inntil Lungegårdsvannet merkes: Landås, et behagelig sted som med underliggende gårder strekker seg opp imot fjellet i den såkalte Landåslien. Veien fra Haukelandsbroen hertil er av eieren satt i så god stand som noen i Danmark. Det var å ønske at sådant måtte oppvekke mange etterfølgere.

Haukeland ligger under Landås og er en smukt bebygget gård som også tjener som et lyststed for Bergens innbyggere. Åker og eng er i den beste stand. Her dyrkes rug, bygg og havre, poteter, neper og roer samt andre vekster som er tjenlige for en husholdning.

Årstad er en av de anseligste og vakreste gårdene på disse kanter. Den ligger på en høy og temmelig jevn jordvoll. Herfra er det fortreffelig utsikt over byen og fjorden. Ingen fartøyer kan komme til Bergen ut at de blir lagt merke til her. Dette er vel årsaken til at de gamle konger hadde valgt dette stedet til bosted.

Ti møller i drift

En stor herlighet ved denne gården er elven som faller ned i Lungegårdsvannet og driver ti møller, to ovenfor Haukelandsbroen, de øvrige lenger nede. Disse møller består av en kobberhammermølle, en stampemølle, av hvilken fellberederne (= garvere) i Bergen betjener seg, en barkemølle, som tilhører skomakerlauget, en grynmølle og seks melmøller, som er i bruk hele året og sjelden mangler vann. Til å transportere kornvarene til og fra byen brukes en del hester, som kontinuerlig går belesset frem og tilbake, men en stor del bringes også til sjøs over Lungegårdsvannet.

Møllendal hører under Årstad og ligger ved Lungegårdsvannet. Her er et gjestgiversted og tingsted for Skjold skiprede. Sør for gården på en plass som kalles haugen, har vært en kjempehaug som for en del år siden skal ha blitt gravet opp og hvor man fant levninger av et sverd og annet jerntøy. Denne haugen er det eneste fornminne man har funnet den ellers berømte gård Årstad.

Fløen ligger tett ved Lungegårdsvannet og er den siste gård i sognet. En liten bekk er grensen mot Domkirkens distrikter i Bergen. Bjørndalen ligger på den søndre side av elven oppunder fjellet og er kjent for stormvinden med snøfall som for noen år siden (= 1770) rammet husene på gården og noen mennesker omkom.

Området i Isdalen nord for Svartediket var mørkt og dystert også for 200 år siden, men her er det sommerlig idyll: Fra Nilseplassen, Garmannslund/ Schanchegården fotografert av Knud Knudsen mellom 1860 og 1865. KK klassisk samling, UiB.

Store og Lille Svartediket er to navn i dalen som har sitt navn etter den dunkelhet som skyggen av de høye fjell forårsaker. Det første vannet brukes ofte om vinteren til kanefart.

Fjellet Ulriken er 936 fot eller 322 favner over havet.

Gårdene i Årstad i 1817:

I Bydalen:

På Kronstadneset: Kronstad, Kronstadnes, Nedre Neset, Grønnevik.

Like ved disse: Solheimsviken, Ny Damsgaard.

I Solheimsbygden: Solheimslien, Uren, Bakken, Viken, en ny gård.

Ved Tveitevann: Slettebakken, Kolstien.

Øvre side av dalen: Landås, Landåstreet, Lægdene, Kronborg, Haukeland, Øvre Træet, Nedre Træet, Årstad, Møllene.

Ved Lungegårdsvannet: Møllendal, Hougen, Fløen.

I Våkendalen: Kalvedalen, Bjørndalen, Tarlebø, Harebakke, Kobbeltveit.

Oversikt over gårdene i Årstad sogn i 1817.

Bli den første til å kommentere om "En vandring i Årstad-bygden for over 200 år siden"

Kommentarer

Din epost vil ikke bli publisert.


*