– En stor tabbe å legge ned Landås bibliotek

Jeg har vokst opp på en liten vindfull jærbygd og gikk på en knøttliten barneskole (i dag ville politikerne glatt lagt den ned, men på 80- tallet fikk den være i fred). Vi var ikke flere enn ca. 60 elever på skolen, men likevel hadde vi et godt utstyrt skolebibliotek. Jeg likte ikke alle de frekke jærungene på skolen og særlig ikke den strenge rektoren, men skolebibliotekaren husker jeg ennå. Hun var lun, raus og klok, og jeg husker hvor mye jeg beundret henne etter at hun tipset meg som ti- åring om bøkene til Evi Bøgenes. Den mye omtalte kjente og kjære leselysten traff meg, og den har aldri sluppet taket.

Som ungdom i den rike oljekommunen Sola som bygget nytt kulturhus med et «flonkande nytt bibliotek», nye svømmehaller, gang og sykkelveier på kryss og tvers, ble kontrasten stor da jeg kom til Bergen som student på 90- tallet. Sykkelen som jeg hadde tatt med på flyttelasset ble fort stuet bort i en bod, og der har den stort sett stått siden, og badedrakten ble også lite brukt etter at jeg hadde svømt i kø for mange ganger i det gamle sentralbadet. Men med HF- biblioteket som mitt nye bibliotek, falt jeg til ro i studenttiden.

Kjære leser, biblioteket har alltid vært en viktig del av mitt liv, og lenge regnet jeg bibliotekene som en like naturlig institusjon som en skole eller et sykehus.

Ville gå til biblioteket

Men da jeg ble ordentlig voksen og fikk barn og sånt for rundt 20 år siden, fikk jeg et slag i trynet! Vi kjøpte leilighet på Laksevåg og jeg ville GÅ til biblioteket med barna mine og jeg ville at barna mine selv skulle kunne GÅ og oppsøke biblioteket på egenhånd og få sin Evi Bøgenes i hånden av en klok og inspirerende bibliotekar. Men nei da, det hadde ingen tenkt å gi verken meg og mine barn aller mine naboers barn.

Initiativ:Laksevåg

Dette måtte vi gjøre noe med! I 2013 startet vi nabolagsorganisasjonen Initiativ:Laksevåg, og en av våre hovedsaker var å få tilbake biblioteket som ble lagt ned i 2004. Etter mange års kamp sammen med gode krefter i bydelen, nabolaget, i kommunen og med politikere fra SV, AP og R med laget, åpnet nye Laksevåg bibliotek i 2020. Da var jeg leder av Initiativ:Laksevåg og jeg var så glad under åpningen at jeg felte både en og to tårer. Tenk at bydelen fikk tilbake sitt bibliotek etter nesten 20 år!

Nå kjemper nabolaget på Landås for å beholde sitt bibliotek. I budsjettet for 2026 foreslår byrådet å legge ned bibliotek- for å spare 3,5 millioner og med argumentasjon om at det ikke er universelt utformet.

Gjør en stor tabbe

Jeg kjøper ikke at universell utforming er argument for å stenge biblioteket, og jeg kjøper heller dagens narrativ fra H, FrP og SP- byrådet om at Bergen kommune nærmest går under dersom vi f. eks. ikke kutter i kulturtilbudene, og altså legger ned Landås bibliotek. Som laksevågbeboer og som bystyrerepresentant for SV, mener jeg at kulturbyråd Reidar Digranes (SP) nå gjør en stor tabbe, og den vil svi lenge.

Dersom beboerne på Landås skal måtte kjempe like lenge som oss på Laksevåg for å få tilbake sitt bydelsbibliotek, vil det gå 20 år før Landås bibliotek re-etableres. Det betyr at barn, unge og voksne vil være en hel generasjon uten sitt bydelsbibliotek. Jeg blir svært trist av å tenke på at det faktisk kan bli realiteten.

Jeg elsker å bo i Bergen, men av og til savner jeg min barndomsby. Rogalendingene har satset på kulturtilbud og kulturbygg i en helt annen dimensjon enn Bergen. Ikke bare fordi de kan med «oljepengane», men fordi jærkommunene har prioritert å bygge kulturhus med «flonkande nye bibliotek». Jeg tror ikke bergenserne ville være dårligere enn siddisane. Nå kan vi vise at vi ikke er det. Behold Landås bibliotek!

​​Ann Kristin Helland Ramstrøm

Bystyrerepresentant SV, medlem Utvalg for helse og sosial