Landhandelen som endte i en rundkjøring

Fjøsanger Landhandleri 1928. To år før hadde Martin Bolstad overtatt butikken. Han drev den helt til Magnar Fredheim overtok i 1960. Foto Atelier KK. Nyere KK samling, UiB.

Fjøsanger Landhandleri var blant de første butikkene i distriktet. Den kom trolig i gang noen få år etter at Fjøsanger ble et stoppested på jernbanen i 1883. Trafikken på Fjøsangerveien og veiene sørover, mot Strømme og Paradis – Nesttun, ga sammen med stadig økende lokalbefolkning mange kunder til landhandelen.

Huset som butikken holdt til i ble bygget av Simon Monsen Midtun omkring 1890. Han hadde startet butikk på Nesttun noen få år tidligere, i 1886. Butikken der skiftet senere navn til Nesttun landhandel, som legendariske L. Teigen drev fra 1912. Tre av butikkeierne, Simon Monsen Nestun, Knut Monsen Hjelmaas og Martin Bolstad, døde omkring to år etter at de hadde gitt seg, og den siste «kremmeren», Magnar Fredheim, ble bare 66 år.

Etter om lag 20 års drift solgte Midtun Fjøsanger Landhandleri til kjøpmann Knut Monsen Hjelmaas fra Hamre ved årsskiftet 1909/10. Etter hvert kom det flere dagligvarebutikker i distriktet, og konkurransen ble hardere.  Han drev butikken til 1926.

30. november 1909 stod Simon Monsens landhandlerier på Fjøsanger og Nesttun til salgs i Bergens Aftenblad.

Første treff på Fjøsanger Landhandleri er fra 1903 i en oversikt over telefonabonnenter. Her står det to navn under Fjøsanger Landhandleri: Fjøsanger Landhandleri – Nylund og Simon Monsen (Midtun), som også er oppført under Nestuns Landhandleri. Nummeret til Nylund var nok Monsens private, som hadde adresse Nylund, Nyhaugen.

I november 1909 forteller annonse at Monsens butikker på Fjøsanger og Nesttun er til salgs grunnet sykdom. Ved årsskiftet 1909/10 overtar handelsmann Knut Monsen Hjelmaas. I mars 1912 døde Monsen, 70 år gammel. I dødsannonsen ble han kalt Simon Monsen Nestun.

Fjøsanger Landhandleri i 1910. Ukjent fotograf. Stein Thowsens billedsamling.

Fjøsanger stasjon i 1914. Her losses trolig bygningsmaterialer til et nybygg. Fjøsanger Landhandleri i bakgrunnen til høyre. Ukjent fotograf. Stein Thowsens billedsamling.

I årenes løp var det en del annonser for landhandelen, som regel felles med andre butikker. I 1913 forteller en annonse at man kan hente skjemaer for selvangivelse der. Senere nevnes Chr. Magnus i forbindelse med Fjøsanger Landhandel.

Martin Bolstad drev butikken i 34 år

I 1924 ble det åpnet akkordforhandlinger for Fjøsanger Landhandel, og i april 1926 stod butikken i oversikt over bedrifter som har gått konkurs. Martin Bolstad er oppført som kjøpmann på Fjøsanger i 1926. Familien bor i andre etasje, og Bolstad drev landhandelen i 34 år, helt til 15. august 1960. Da overtok Magnar Fredheim og endret navnet på butikken til Bolstads Eftf. Martin Bolstad døde i februar 1962, 69 år gammel.

I Magnar Fredheims tid endres Fjøsanger totalt. Stedet hadde lenge ligget sentralt i sørenden av Fjøsangerveien som på Fjøsanger gikk over til Strømmeveien og veien mot Paradis. Siden 1883 hadde stedet hatt jernbanestasjon. En landhandel var derfor helt naturlig. Den lå nær begge både veier og jernbane, og mange flyttet etter hvert til stedet.

Radert ut av ny rundkjøring

På 1980-tallet kom Sjølinjen, store deler av Fjøsanger sentrum ble revet og det ble etter hvert vanskelig å drive butikk. Den ble nærmest radert ut av ny rundkjøring. Det kom gjerde rundt eiendommen, og Vegvesenet la oljegrus på Fredheims eiendom og gjorde parkeringsforholdene umulige.

Kjøpmannen hadde imidlertid skaffet seg tomt litt lenger nord. I august 1983 startet byggearbeidene på et nytt forretningsbygg i tre og en halv etasje. Fredheim håpte i et intervju med BT i november 1983 å gjøre Fjøsanger til et nytt knutepunkt for handel og kommunikasjon, slik det hadde vært i gamle dager.

Ny tid med Krambua

De første som startet opp våren 1984 var Fredheims egen dagligvarebutikk i underetasjen samt en videoforretning, og utover sommeren og høsten kom stadig nye butikker på plass i senteret, som fikk navnet Krambua. En stor parkeringsplass ga plass både til kunder og turgåere.

– Vi regner med at vi har like stort kundegrunnlag som sentrene i Rådal og på Nesttun, sa Magnar Fredheim til BT i april 1984. Ett år senere kom to nye sentre i Fana, Lagunen og Kilden Senter (startet som Nordås Senter), og Nesttun bygget ut. På nabotomten til Krambua kom Lidl, som ble Rema 1000 da Lidl trakk seg ut av Norge. Magnar Fredheim døde i 1995, 66 år gammel.

Bli den første til å kommentere om "Landhandelen som endte i en rundkjøring"

Kommentarer

Din epost vil ikke bli publisert.


*