Ble bundet, stengt inne i en sekk og kastet på sjøen

Svømmelærer Sigurd Johansen ble for drøyt hundre år siden en kjendis. Han dro landet rundt og viste seg ferdigheter i det våte element. Noen aviser skrev at han var bergenser, men det riktige var nok at han var fra Tromsø. Lokalt i Årstad hadde han oppvisning både i Tveitevannet og i Solheimsviken. Da han ble kastet i sjøen ved Vikakaien (Årstadkaien), lot han seg binde og deretter kastet i sjøen i en sekk. Han var flink til å markedsføre sine stunt, men dessverre har vi ikke funnet aviser som har ledsaget omtale med bilder.

Svømmelærer Sigurd Johansen hadde vinteren 1918 oppvisninger der han viste frem sin smidige kropp som ikke skydde kaldt vann. Både Nord-Norge og Geilo fikk oppleve Johansen. På Geilo saget han hull i isen for å komme i vannet og vise folk at det går an å ta en tørn om det er kaldt både i luft og vann.

Johansens første oppvisning i Bergensområdet var våren 1918. I mars hadde han en vellykket oppvisning i Tveitevannet, siden fulgte Os og Nesttun. – Han uforferdede og smidige prestasjoner i det iskalde vannet fortjener å sees, stod det i en forhåndsanmeldelse. Siden fortsatte Johansen med oppvisning ved Smørsallmenningen en søndag i april. Dragefjeldets guttemusikkorps spilte under oppvisningen. Her var flere hundre tilskuere til stede.

Stadig dristigere oppvisning

Etter hvert ble Johansens oppvisninger stadig dristigere. 4. mai 1922 skrev Bergens Tidende: Svømmeoppvisning avholdes i morgen ved Muren av svømmelærer Sigurd Johansen. Der vil bli oppvist en rekke kunststykker i vannet. Bl.a. vil herr Johansen la seg binde og kastet i sjøen i en sekk. Han utover 1000 kroner til dem som kan gjøre ham kunststykkene etter.

Avisen laget ingen reportasje fra oppvisningen, men vi går ut fra at ingen maktet å gjennomføre svømmelærerens kunststykke. 1000 kroner i 1922 ville med dagens kroneverdi utgjøre over 31 000 kroner!

Avisen Nordlandskysten i Sandnessjøen hadde 18. april 1917 en omfattende omtale av Sigurd Johansens oppvisning.

Svømmeoppvisningen søndag ved Helgelandskes kai hadde samlet godt med tilskuere selv om været var mindre fristende og ikke nettopp var egnet til å friste noen ut.

Svømmeren foretok en del kunststykker i vannet som å la seg binde på hender og føtter, puttes i en sekk sammen med en stor stein, la seg senke ut for straks etter å skyte opp til overflaten befriet for alle bånd. Deretter kledde han av seg, drakk kaffe, røkte sigarett, leste aviser og viste en rekke forskjellige måter å svømme på. Fra vannet rettet han en inntrengende appell til alle sammen om å lære å svømme. Da kunne man når det gjaldt redde både sitt eget og andres liv. Den kjekke og uforferdede svømmer ble belønnet med kraftig bifall.

«Druknet er den berømte svømmer Sigurd Johansen ikke»

Lørdag 6. januar hadde Bergens Tidende en to-spalters annonse med tittelen «Druknet er den berømte svømmer Sigurd Johansen ikke». Søndag kl. 1 middags gis en oppvisning ved Kommunekaien i Solheimsviken (Vikatorvet). Johansen bindes og puttes i en sekk som kastes i sjøen. Videre skulle det være «avkledning» av herre- og dameklær. Det ble også lovet kaffedrikking, skrønefortelling m.m. Entré var 1 krone for voksne og 50 øre for barn.

Startet svømmeopplæring omkring 1912

Sigurd Johansen var fra Tromsø og startet med sine svømmeoppvisninger omkring 1912. -Han forbauset et tallrikt publikum med sine ferdigheter selv i kjølig vær og vann. I fisketiden reiste Johansen rundt i Finnmark og holdt oppvisning og foredrag om svømming og dens betydning for fiskerne.

Sommeren 1914 representerte Johansen Nord-Norge under jubileumsutstillingen i Kristiania.

En kveld i januar 1915 hadde Johansen oppvisning i både svømming, stuping og dykking etter tallerkener. Litt senere i måneden ble det lokket med hurtigsvømming, kunstsvømming og svømming med brennende fakler.

Fra høsten 1915 blir programmet utvidet med at Johansen bindes på hender og føtter, puttes i en sekk og stein og senkes til bunns («livsfarlig», kommentar i annonse), svømming i en tom tønne, baklengs brystsvømming m.m.

I januar 1916 utvides programmet med at Johansen lar seg lenke og kastes ut i vannet. – Tallrike presseuttalelser fra alle landets kanter sier best hva Johansen duger til, skrev 1ste Mai i Stavanger før en oppvisning på de kanter.

Om somrene hadde Johansen svømmekurs for barn og voksne, uten snev av dristige innslag, skal vi dømme etter annonsene.

«Er det en nytelse å drukne?»

I 1920 dukket det opp en diskusjon om «Er det e nytelse å drukne?» Svømmelærer Johansen fortalte om egne erfaringer. Før han lærte å svømme holdt han på å drukne. Han skrek om hjelp, men var mer død enn levende. – Jeg hadde ikke noen følelse av velvære, men en dødelig skrekk og angst med derpå følgende fryktelige fornemmelser av dødens ubønnhørlige makt, hvis bytte heg sikkert ville blitt om jeg ikke hadde fått hurtig hjelp.

To ganger etter at Johansen lærte å svømme hadde han holdt på å drukne. I Haugesund ble han spikret ned i en jernbeslått kasse og med store steiner sunket til bunns slik at ingen i farten kunne ta ham opp igjen om ulykken skulle være ute, og det var den den gang. – Hvilke fryktelige sekunder jeg i mitt fengsel tilbrakte på havets bunn kan ikke beskrives. På land stod flere hundre tilskuere og ventet meg opp igjen. Jeg lå fortsatt i kassen. Min tanke var først å slippe all luft ut og dra lungene fulle av sjøvann, men slo det fra meg. Å knuse kassen lyktes ikke før etter to minutter. Da var jeg nesten bevisstløs.

Kastet seg ut fra hurtigruteskip i fart

En ny dumdristighet utsatte svømmelæreren seg for sommeren 1919. Uten at noen visste det kastet han seg ut fra et hurtigruteskip i fart for å vise sin egen utholdenhetsevne ved fullt påkledd å ligge og plaske i sjøen i en time, i liten storm. Han gjorde dette for å øve seg på hvordan han skulle reagere hvor noen andre skulle falle over bord. Heller ikke denne gang var nytelse å spore. – Det ene bilde verre enn det andre rullet opp for meg, hele mitt liv passerte revy hvor jeg kun så hav og den grufulle død. Men motet og min svømmedyktighet holdt meg opp til jeg endelig ble tatt opp. Altså: min mening er at å drukne er en tvilsom nytelse, men en fryktelig død for de fleste.

Omkommet, men senere sett levende på Karl Johan

I august 1920 skrev flere aviser at svømmelærer Sigurd Johansen hadde omkommet under en svømmeoppvisning i Kristiania. Noen uker senere kom imidlertid ny melding; Han levde i beste velgående i Kristiania. – En skiensmann som nettopp er hjemkommet fra en forretningsreise i Kristiania meddeler at han for et par dager siden så han lys levende på Karl Johan. Det fingerte dødsfallet har stått i en rekke utenbys blad, og det er fra ett av disse at vi har hentet vår meddelelse, som altså viser seg å være oppspinn, skrev Østlands-Posten 6. september 1920.

Lys levende kom han i januar 1921 inn i avisen Østlendingens redaksjon og fortalte om hva han skulle gjøre neste dag: – Jeg starter med å svømme med en brennende fakkel i munnen, så drikke jeg kaffe med fakkelen i munnen, og så vil jeg selvfølgelig lese Østlendingen og røyke en sigarett og har en fakkel i hver hånd. Til slutt spyr jeg ut ild og utlover 1000, ja gjerne 10 000 kroner også for den saks skyld, til den som kan gjøre mine kunster etter meg, for det er det så likevel ingen som greier.

Arrestert sedelighetsforbryter

En mindre hyggelig sak kom i avisene i mars 1926: den såkalte svømmelærer Sigurd Johansen er av lensmannen i Ørland arrestert for sedelighetsforbrytelse mot mindreårige og voksne gutter. Johansen er 34 år. Harstad Tidende skrev «bergenseren Sigurd Johansen», men vi har ikke funnet noen forklaring på den påstanden.

I oktober 1929 opptrådte Johansen i Harstad etter en omfattende turné i Sverige, Finland og Danmark. Han hadde siden 1926 reist rundt i Sverige.

Reiste til USA

Nyheten sommeren 1920 om at Johansen hadde druknet kom på grunn av en misforståelse av reklameplakaten «Johansen drukner aldri». Han tok avskjed med Tromsø ved en «illuminasjonsoppvisning» og reiste siden til USA. Hva som skjedde med ham der, er uvisst.

De siste annonsene for Johansen i norske aviser er fra sommeren 1932.